Villa Rosa: Postkortidyll midt i Oslo

– Vi var overhodet ikke på boligjakt. I fire år hadde jeg hatt på varslinger fra Finn.no i dette området, så vi dro egentlig bare på visning for moro skyld. Men så fort vi kom innenfor hageporten, var vi solgt, forteller Sine som er huseier.

For det er ikke ofte en enebolig innenfor ring 2, på eiet tomt, ligger ute for salg. Med inngang fra Damstredets sjarmerende og fargerike trehus fra 1800-tallet, tilhører Villa Rosa sjeldenhetene.

– Det jeg kommer til å savne mest med å bo her, er at hver gang folk kommer inn i huset, sier de wow! Man blir jo stolt, sier Sine smilende.

Paret legger ikke skjul på at det blir vemodig å flytte. Men nå som de akkurat har fått en liten gutt, blir det praktisk å bo i samme bygg som besteforeldre og barnepassere.

Omgitt av historiske gater

Det er lett å glemme at man er i Oslo, når man går i den bratte bakken mellom trehusene som ligger på rekke og rad. Kanskje er det fordi Damstredet er en av veldig få gater i hovedstaden der den originale forstadsbebyggelsen er bevart gjennom en hel gate.

Like ved finner man også Oslos eldste eksisterende bygning, Gamle Aker Kirke, som ble bygget i løpet av de første tiårene av 1100-tallet.

– Det er ganske utrolig å tenke på at Henrik Wergeland bodde i Damstredet 1, og hadde sin skrivestue rett utenfor, forteller beboer Julian, som har lært om strøkets historie under omvisningen med Velansvarlig.

Inn døren og tre trappetrinn ned kommer man inn i en lun og hyggelig stue, som umiddelbart kjennes som et hjem ulikt alt det man assosierer med sentrumsnær treroms i Oslo.

Når 1850 møter 2019

Det lille rosa murhuset ble bygget mellom 1850 og1890 som del av et arbeiderklassestrøk.

Husene i Fredensborgveien ble restaurert og modernisert for rundt 50 år siden, og alle har de hver sine navn: Villa Kaos, Rabarbraslottet og ikke minst Villa Rosa, som paret selv har funnet på.

– Det er virkelig sjarm og sjel, med litt skjeve vegger og gulv. Selv om vi syns det er gøy å pusse opp, er det noen ting man bare må la stå, som de originale teglsteinsveggene i bindingsverk og bjelkene, viser Sine.

– En annen detalj vi har beholdt er brevluken i inngangsdøren. Med digitalt alarmsystem og ringeklokke kan vi åpne døren med mobilen ved levering av pakker, så det er praktisk, legger Julian til.

– Jeg kommer faktisk til å savne at det ramler brev inn gjennom døra. Det kommer vi nok aldri til å få i en bolig igjen, legger Sine til.

– Har dere et favorittsted?

– Plattingen er jeg aller mest fornøyd med, for nå får vi brukt den siden av huset mer enn tidligere. Det hyggeligste med huset er nettopp at det ligger i Damstredet, og på sommeren er det tettpakket med blomster. Det ser ut som et postkort! sier Sine.

Plattingen har erstattet det som tidligere var et bed. Sine trodde det skulle være en quick fix å bygge platting, ved å legge på heller. Men først måtte bakken jevnes:

– Under blomsterbedet var det jo berg! Vi syns tanken på å sprenge eller borre med anleggsmaskiner i dette området var skummelt, på grunn av de gamle husene. Derfor sto vi selv med hammer og banket løs. Det tok evigheter, men ble veldig fint til slutt, og plattingen har vi brukt masse! sier Sine fornøyd.

Dermed har de tilgang til morgensolen på plattingen, mens ettermiddagssolen nytes i «loungen» på forsiden.

– Da vi flyttet hit var vi faktisk litt bekymret om det var nabopress på å ha fin hage, men det er det heldigvis ikke. Alle koser seg når våren kommer og vi naboene kan pusle med hagearbeidet sammen, sier hun.

Er et postkort verdig

– Det er morsomt å bo i en gate der turister og forbipasserende stadig vekk tar bilder. Plutselig ser vi også gaten vår i reklame for Oslo, det er litt gøy, sier Sine.

Her får man både idyll og nærhet til sentrum, for kun en spasertur unna finner man turstien langs Akerselven, parken på St. Hanshaugen, Sofienbergparken og Cubaparken. Maridalen og Marka er i sykkelavstand, med turmuligheter sommer som vinter, gode fiskevann og badeplasser.

– Så ligger jo Vulkan med Mathallen et par minutter unna. Det er litt skummelt, fordi de har alltid åpent, sier Julian lurt.

I den forrige leiligheten hadde paret fått inn peisen de ønsket, så peiskosen var det viktig å få inn her også:

– Først bestilte vi bygging av pipeløpet, som er totalt 3,5 m langt. Da trodde håndverkerne at det var en feilbestilling, for de er jo vant med å bygge pipeløp for store boligblokker! Så måtte pipeløpet heises ned gjennom taket. Da kranbilen sto nederst i brostensbelagte Damstredet sto egentlig alle og ristet på hodet. Ingen trodde at dette skulle gå. Men med litt tålmodighet og flere arbeidshender gikk det heldigvis til slutt, sier Sine lettet.

Alt mulig-rommet

– Før vi fikk barn klarte vi ikke å bli enige om hva det ekstra soverommet skulle være. Da ble vi enige om å dele det midt på, halvparten ble musikkrom og halvparten ble walk-in-closet, sier Sine fornøyd.

– Hva vil dere savne mest?

– Sjelen og sjarmen i huset er det vi kommer til å savne mest. Det går ikke an å forklare det, det ligger bare i veggene, svarer de kontant.

All foto av Carsten Müller, Zovenfra AS: Instagram: @carstograf @zovenfra_as